Bare for friske elever???

Synspunkt

Artikkel skrevet av Svein Olav Aarum

Leserbrev i Oppland Arb-blad 27.08.2001

Bare for friske elever???

Før i tiden ble personer som hadde handikap feilplassert i spesialskoler.

Nå brukes dagsentrene til det samme.

Fysisk funksjonshemmede som ønsker seg ny utdannelse, som kan lede mot en ny jobb framfor å måtte leve av uførepensjon resten av livet, møter på mange slags hindringer på sin vei mot å nå sitt eget mål. Jo mer motstand man støter på underveis, jo mer sikker blir man på at man er på riktig vei i forbindelse med sin utdannelse.

Over alt i offentlige etater finnes det fagpersoner som tror og mener at personer med et fysisk handikap er totalt hjelpeløse og altfor dumme oppe i hodet til å kunne fullføre en ny krevende utdannelse. Istedenfor at disse fagpersoner er så negativt innstilt når man vil bruke tid og penger på en ny utdannelse, burde man heller oppmuntre og være glad for at noen vil prøve å komme seg tilbake til en normal jobb en gang i fremtiden.

Også innenfor skoleetaten finnes det personer som prøver å overbevise om at funksjonshemmede ikke har noe der å gjøre. ”Friske” elever føler seg urettferdig behandlet, hvis en funksjonshemmet elev får bedre karakter enn de selv klarer å oppnå i de enkelte fagene. Det er ikke vanskelig å dømme andre dersom den eneste moralske målestokken man har er seg selv – for hvis ens egen kultur defineres”a prion” som perfekt, så må alt annet pr. definisjon bli mindreverdig.

Personer med et fysisk handikap som ønsker å ta ny utdannelse, blir i mange tilfeller henvist til å godta eller presset til å bli plassert på dag/arbeidssentra som ble bygget i forbindelse med HVPU-reformen tidlig på 1990-tallet. Før i tiden ble personer som hadde handicap feilplassert i spesialskoler. Nå brukes disse dagsentrene til det samme. Det er noe som heter at historien gjentar seg.

Fremgangsmåten er den samme som det var den gang man ble sendt på spesialskoler. En fagperson, ofte helt ukjent for klienten, kan for eksempel skrive om forhold som er helt på jordet bare for å stemple den funksjonshemmede på aller verste måte. Ingen sjekker om klienten virkelig er det som står i en slik søknad. Klienten får vanligvis ingen adgang til å lese innholdet i en slik søknad. For personer som ikke har evner til å gjennomføre skole eller inneha en normal jobb, er det bra at slike bedrifter finnes.

Når man vet at noen fagpersoner mener at utviklingshemmede og fysisk funksjonshemmede er det samme, forstår man godt at dette skaper full forvirring når man får høre om personer som ønsker seg en ny utdannelse. Men god skikk må være å sjekke om dette er tilfelle, før man setter i gang og prøver å overbevise eller frata den funksjonshemmede muligheten til en ny skolegang.

Funksjonshemmede som har vært i kontakt med offentlige etater i forbindelse med ønske om ny utdannelse, har fått oppleve å bli vurdert etter legeattester og andre vurderingsdokumenter som er 10 – 15 og 20 år gamle. Istedenfor å innhente nye opplysninger, velger noen å bruke eldgamle opplysninger for å opprettholde det stemplet som den funksjonshemmede har levd med hele livet. Dette blir også lagt til grunn for å forsøke å nekte at man skal få forsøke seg på å starte opp med en ny utdannelse.

Skal man starte opp med ny skolegang, er konsentrert allmennfag noe av det beste å begynne med. Allmennfag gir studiekompetanse som gir inngangsbillett ved en høyskole. Skal man få endret noe av den holdningen enkelte fagpersoner ved offentlige etater har ovenfor funksjonshemmede og andre svake personer, har man med en høyskoleutdannelse mulighet til å få en jobb som kan medføre ansvar. Dette igjen kan medføre at man samtidig får en mulighet til å hjelpe andre som stanger hodet i veggen når man møter på hindringer i forbindelse med sin skolegang.

Kompetansereformen gir alle voksne født før 1978 rett til videregående opplæring dersom man ikke har fullført slik opplæring tidligere.

Skal man prøve å få en forandring på livet sitt, bør man følge sitt eget hode. Stå på krava og ikke bare godta tiltak en fagperson mener man bør gjøre. Det å være snill og grei og godta alt an fagperson vil man skal gjøre, er ikke alltid det beste for den det gjelder. For ordens skyld, man beholder sin uførepensjon under hele utdannelsen, selv om noen fagpersoner tror de har både makt og myndighet til å inndra pensjonen til funksjonshemmede som er under utdannelse.