I dag er det fem år siden at 69 uskyldige barn og tenåringer ble brutalt myrdet på Utøya av en mann som vi i Nett-Magasinet ikke ønsker å skrive navnet på her hos oss. Hos oss får denne grufulle mannen ingen oppmerksomhet.

22 juli 2011 skjedde det noe som mange ikke trodde var mulig her i landet vårt. Bombe i Oslo med store ødeleggelser. Muslimene fikk automastisk skylden for bomben i Oslo før den norske mannen ble pågrepet. Det norske folket trengte syndebukk og da fikk selvsagt muslimene skylden lenge før noen viste egentlig hvem som sto bak bomben i Oslo.

22 juli 2011 ble til et mareritt for alle de unge som var på Utøya for å ha det moro og få nye venner da denne mannen kom til øya forkledd som politimann. En falsk politimann med kun en hensikt å drepe så mange som mulig og det hadde han nok klart hvis han ikke hadde blitt stoppet.

22 juli 2011 ble også til et mareritt for naboer rundt Utøya da det gikk opp for dem hva som foregikk ute på øya. Med fare for sitt eget liv satte dem i gang redningsaksjoner med sine egne båter for å redde så mange som mulig. Disse er Norges helter uten disse heltene ville dødsfallene blitt enda større.

22 juli 2011 ble også dagen da det norske folk fikk oppleve at en så stor katastrofe ikke kunne behandles av politiet. De gjorde nok mange feilvurderinger denne dagen og men vi må likevel rose det norske politiet at når de endelig kom til Utøya fikk de rask kontroll over drapsmannen.

22 juli 2011 ble også dagen da Østre Toten Kommune mistet en av sine ungdommer på Utøya som hadde hele fremtiden foran seg ble brutalt stoppet av drapsmannen. Det er ikke vanskelig å forstå at denne dagen er nok den verste dagen denne familien har opplevd av å miste sin datter, man finner ikke ord for hva man kjenner.

22 juli 2011 ble dagen da mange familier rundt i Norge plutselig mistet sin sønn eller datter på Utøya. Mange ble også hardt skadd men overlevde. Selv om man overlevde sitter ennå opplevelsen av det som skjedde på Utøya dypt inne i kroppen deres.

22 juli 2011 ble dagen da Norge fikk sin første massemorder etter krigen. Dette er noe Norge kunne godt ha klart seg uten. Det er enkelt å ønske livet av drapsmannen og ropte på dødsstraff, men å sitte innelåst så lenge man lever er nok mye verre straff enn å bare ta hans liv. Vi får håpe at noe lignende aldri mer vil skje i Norge, men man kan aldri føle seg helt sikker på det.

22 juli 2016

Svein Olav Skaug Aarum

Ansvarig eier av Nett-Magasinet.No

Ønsker du å kommentere denne artikkelen kan det gjøres

HER LINKEN