Jeg har hatt trygdebil siste 24 årene men da jeg skulle søke om ny stønad i mai i fjor fikk jeg vite at jeg ikke var lenger i den gruppen som kunne få bil så jeg ble henvist til venner, familie eller bruke buss eller taxi. Grunnstønaden ble også stoppet.

Men Nav sa de skulle se på søknaden hvis jeg fikk meg jobb og de sa at de kunne hjelpe meg med å få jobb for et slikt sted som slike som meg passet til å jobbe på, et dagsenter for funksjonshemmede. Jeg må si at jeg var desperat fordi bilen betyr så mye for meg komme ut av leiligheten.

Nav hjalp meg med søknaden og i juni ble jeg kalt inn til samtale hos lederen for dette dagsenter. Jeg fikk vite at jeg ville få 10 kr pr time, jobbe 6 timers dag og at varm lunsj kostet kr 40 som ble trukket fra lønnen min. Dagsenterets leder var veldig negativ til at jeg skulle komme i egen bil da ingen av de ansatte hadde biler men brukte buss eller gikk til jobben. Hun sa hun ville anbefale ovenfor Nav at min søknad til trygdebil for bruk å komme til jobb skulle avslås. Jeg ba om ei tenkepause om jeg ville begynne å jobbe der.

Jeg snakket med min familie og venner om dette og de anbefalte meg å si nei takk til dette tilbudet. Min familie sa at jeg ville få utgifter for å jobbe der med den lave lønna og min sykdom kunne også forverre seg.

Mine venner anbefalte meg om å prøve å få kredit lån så jeg kunne kjøpe meg min egen bil. Min bank sa ja på søknaden så jeg fikk låne 50000 til bil. Med god hjelp fra venner fant dem bra bil på nettet og etter en sjekk hos Naf ble bilen min.

Fra oktober har jeg endelig igjen blitt selvhjulpen, nå kan jeg endelig komme meg dit jeg vil på egenhånd.

Innsender ønsket å være anonym

Redaktøren