Omsorg og IQ Tester

Synspunkt

Oppland Arbeiderblad den 16.10.2002

Skrevet av: Svein Olav Aarum

Barnevernet, omsorg og IQ tester

 

Barnevernet i Norge har altfor stor makt. Istedenfor å hjelpe de familiene som har problemer, virker det ofte at det beste for barna er at de sendes i fosterhjem ofte langt unna sine biologiske foreldre. Det har vært en del slike saker i media i de siste årene som viser dette her Det har hendt i årenes løp at barnevernet i Norge har mottatt en del henvendelser som ikke har vært annet enn sludder og vås, men at saksbehandleren i barnevernet likevel har slukt dette rått og satt i gang full etterforskning av den anmeldte familien. Flere av disse familiene som har fått barnevernet på seg, har fått føle på seg at i realiteten er våre husdyr langt bedre beskyttet en de familiene som har kommet ut for barnevernet. Ser man på saker i forbindelse overtakelser - så vil man ofte finne setningen - barnet har tilpasset seg bra og fort hos sine nye fosterforeldre

(som får en del kroner pr mnd i støtte - blir en del leker det vel - men dessverre lykke kan ikke kjøpes selv om det kan se slik ut )

 

Betyr ikke det at barnet har tilpasset seg bra, fort at barnet kanskje ikke var så skadet av foreldrene som barnevernet må ha ment for å kunne overta omsorgsretten for barnet ??En omsorgsovertakelse er utrolig dyrt for barnevernet (noe som bare viser hvor inkompetente disse er), særlig i forhold til det som burde gjøres først: nemlig støttetiltak for familiene som trenger hjelp i hjemmet.

Mange barnevernsansatte er i dag jentunger på noenogtyve. De har gått direkte fra videregående inn på sosialhøyskole/barnevernslinje. Og etter tre år med pjattefag, tror dem at de er i stand til å vurdere hva som er bra/ikke bra i en familie.

 

Man vet at normalt ligger IQ`en hos de aller fleste mellom 85 og 110. En del av spørsmålene i testen handler om hva en har lært i grunnskolen. Kan ikke et dårlig resultat av testen vise at klienten kan ha mangelfull skolegang? Kan et resultat som viser lav IQ brukes av sosialetaten til å umyndiggjøre klienten ved at man får oppnevnt verge/hjelpeverge hvis sosialetaten mener at klienten ikke er samarbeidsvillig? I teorien kan en person leve et normalt liv helt til man kommer i kontakt med sosialetaten. Hvis man ser mindre pen ut blir man oppfattet som dum og lite troverdig. Hvis klienten er nervøs for testen eller kanskje ha mangelfull skolegang eller ha andre problemer kan man oppnå en test med lavt resultat. Testen kan vise en IQ på nivå med en etter annen for psykisk utviklingshemning. Hvis klienten har klart seg bra i samfunnet før testen og IQ en ble kartlagt, må en stille seg spørsmål om et slikt resultat er riktig eller galt. Men vanlig praksis er vel at slike opplysninger brukes for det de er verdt mot klienten. Et feilaktig resultat som setter et stempel på mennesker som mindreverdige kan gjøre livet deres vanskelig å leve med.

 

Svært mange kvinner gjør det dårlig på IQ tester. Svarene svikter når spørsmålene kommer til logikk. Menn som er svært opptatt av maskiner og tekniske dupeditter gjør det derimot bra. Dette har barnevernet store problemer med å forstå og utøver justismord mot tilfeldige familier med kontakt med barnevernet. Testen kan kanskje brukes til å IQ teste de ansatte i barnevernet også, ettersom de er så godt fornøyd med å IQ teste sine klienter for å vurdere om dem er verdige omsorgspersoner for sine barn?

 

Når man vet i ettertid at mange mennesker ble feilplassert i spesialskoler pga av IQ tester som ble utført på et feilaktig grunnlag, må man være varsom å bruke slike tester i en vurdering av en klient. En IQ test sier veldig lite om hvordan en person fungerer ellers i samfunnet. En IQ test sier ingenting om man er god eller dårlig omsorgsperson for barna sine.

 

Barnevernet, Omsorg og IQ-Tester